Historien om deling av bil

Historisk sett er vi mennesker en rase som deler på det meste, og da er det vel ikke unaturlig å dele på biler også? Vel, nå har vi utviklet oss en del siden vi var et samfunn som delte på alt av ressurser og goder, så det kan vel sies at i den retningen vi nå beveger oss er vi på vei tilbake til røttene.

 

Historisk utvikling

Det første kjente eksempelet på deling av biler mellom flere oppstod i Sveits sent på 40-tallet gjennom et bokollektiv i Zürich. Selbstfahrergenossenschaft, kalte de det, og vi skal vel være fornøyde med at vi har funnet bedre navn på dette i ettertid. Dette foregikk uformelt og ble ikke satt i nevneverdig system, og det er heller ikke noe historisk dokumentasjon på hvordan dette fungerte i praksis, men ideen var iallfall født.

I løpet av 60-tallet var det flere gründere og byer som sammen og hver for seg så på løsninger med biler til alle satt i system. Noen løsninger gikk ut på at det skulle gå bil-liknende fartøyer på blant annet strømførende spor, og som skulle være tilgjengelig for alle. Tanken er jo forholdsvis lik det vi i dag kjenner som deling av en type transportmiddel for få personer, men det ble lite ut av planene.

Det første eksempelet som ligner det vi kjenner i dag oppstod på 70-tallet, da bildeling ble satt i system for første gang. Frankrike og Nederland var foregangsland med hvert sitt ambisiøse prosjekt. Det franske initiativet, ProcoTip, varte bare i to år, men det nederlandske Witkar hadde noe mer suksess og holdt det gående til godt inn på 80-tallet. Basert på erfaringer gjort med deling av sykler i en by godt kjent for sine tohjulinger, ble det lansert et system med dataregistrering av brukere og hente- og leveringstidspunkt. Det tok slutt etterhvert, men nå var frøet for alvor sådd.

 

Den spede begynnelse

De første virkelig forsøkene i England fokuserte i utgangspunktet på deling av seter i en bil mer enn deling av bil. Forskningsprosjekter og statlig støtte i Leeds og Ipswich satt i gang en karusell som ikke var helt planlagt, men som til slutt førte til det vi i dag kjenner som moderne deling av bil – bilpool.

Utover 90-tallet spredde ideen seg videre til store deler av den vestlige verden, inkludert Nord-Amerika. Ofte var det ideelle organisasjoner som med gode intensjoner delte biler med de som trengte et transportmiddel sporadisk, spesielt i det sentrale Europa. Men forretningsideen om korttidsutleie av biler til kortere transport tok helt over markedet, og konseptet var for alvor født.

 

I dag

Når 2000-tallet kom var ideen om å dele bil med et fellesskap ikke lenger en ukjent tanke, og muligheten for å bli med i et slikt kollektiv var større i mange større og mellomstore byer. Forskjellige løsninger ble utviklet, men de fleste var organisert slik de er i dag, med et felles innskudd basert på behov. Dette dekker de aller fleste utgiftene hver enkelt bileier vanligvis sliter med alene, så for mange er det et veldig tydelig økonomisk aspekt av det å bli medlem i en bilpool.

 

Alt foregår nå sømløst via Internett, applikasjoner på telefoner og nettsider. Biler åpnes og låses automatisk når turen registreres som avsluttet, og betaling trekkes fra konto etter avtale. Bil er ikke lenger noe alle MÅ ha, men det er veldig greit å ha tilgang til en ved behov. Bilparkene er blitt veldig store og det er mange typer biler tilgjengelig hos de aller fleste – alt etter hva den skal brukes til.

Det kan tenkes at pionerene for deling av bil i fellesskap hadde store vyer, men det kan vanskelig tenkes at noen så for seg denne utviklingen da det hele startet så smått.

Fra et enkelt boligkollektiv i etterkrigstidens Sveits til elektriske biler i Trondheim og Bergen er det et ganske stort sprang. Ser man det hele i et enda større perspektiv, og tenker på hvor viktig det har vært å eie og ha, uavhengig av det faktiske behovet, så er vi kanskje på riktig vei. Et samfunn hvor de tilgjengelige ressursene blir delt av flere er jo der vi egentlig kommer fra, så hvorfor ikke komme tilbake dit?